Hjem, kjære hjem

Nå er jeg tilbake i Nyeri etter nesten to uker med ferie. Frokosten er spist og bestod av brunost, hjemmelagde knekkabrød og Toro sjokolade drikk. 

Å skrive om alt jeg har opplevd forrige uke sammen med  mamma og pappa(og Ragnhild, beklager at du kommer i parentes..), ville blitt alt for langt. Inntrykkene og opplevelsene er mange, så det blir derfor en kort oppsummering, og heller litt bilder som forklarer.

Torsdag 23. februar forlot jeg Nyeri og reiste til travle Nairobi for å hente mamma og pappa på flyplassen. Etter å ha venta i to timer, kom de endelig ut og jeg kunne endelig holde rundt de igjen. Gleden var stor da mamma fant fram de hjemmelagde knekkebrøda ho hadde tatt med og gleden ble enda større da jeg kunne spise de med brunost på!

Fredag gikk turen til Mathare. Dette var dagen jeg hadde gledet meg og gruet meg mest til. Mathare betyr utrolig mye for meg og er mye mer enn en slum for meg. Kan innrømme at jeg var litt nervøs for å ta med mamma og pappa ned i slummen. De fikk noen få timer sammen med barna, lærerne og vennene jeg har fått der. Grunn nummer to for å grue meg var at jeg har vært vekke to måender - kanskje barna hadde glemt meg?

..Men jeg grudde jeg forgjeves. Foreldra mine klarte å se det vakre i elendigheten og ble fort knytta til barna og da vi kom kom barna løpende mot meg, mens de ropte "Pendo, we've missed you - so much". 

Lørdag gikk turen til Othayas kaffefabrikk og omvisning hos mi gode venninne Dorcas, før vi dro hjem til Nyeri. Jeg er kanskje kjent for å overdrive, men mamma og pappa kan bekrefte at verdens beste kaffe kommer fra Nyeri(det er ikke bare noe jeg sier....)

Etter to fine dager med ugali- og chapati-intruduksjon for mine to fine,(Å spise ugali med fingrene var visst litt rart? Chapati ble, på den andre siden, tatt veldig godt imot) fellowship på Kagumo og Sunday Service på KMTC, gikk turen videre til Kisumu. På turen kjørte vi forbi ekvator, og vi måtte selvfølgelig ut av bilen og ta bilde! Gøt å stå med en for på den søre den av jorda, mens den andre står på den nordlige delen. Det sies også at på den nordlige delen av jorda går vannet mot klokka, sørlige delen med klokka, mens det på ekvator renner rett ned. Denne teorien ble testa ut av en (veldig god?) tryllekunstner som prøvde å overbevise oss at denne teorien stemte i praksis. Hvor sant det egentlig er kan diskuteres. Penger skulle han selvfølgelig ha, og det fikk han også. Ikke fordi teorien hans nødvendigvis er sann, men fordi kan klarte å trylle.

Turen gikk via Nakuru til Kisumu. Etter mange timer gjennom idylliske teplantasjer og humpete vei i Kericho kom vi endelig fram og ble tatt i mot med tre retters middag(hjeelp!). Morgenen etter ble det båttur på Lake Victoria i to timer hvor vi fikk besøke fiskerlandsbyer, se krokodille-lignende-øgle, hilse på flodhester som kom opp til overflaten med jevne mellomrom for å trekke litt luft, mens de vinka(med øra vel og merke) til oss tre.

Mine to fine på Lake Victoria

Båten over er i mine øyne en typisk Jesusbåt, og jeg er (nesten) overbevist om at det var en sånn båt(ser man bort i fra at de var fler enn tre, og at Jesus sov på dekket under, jeg er sikker på at den så sånn ut..) Jesus og disiplene hans hadde da Jesus stilna stormen. Jesusbåt eller ikke, koselig båt med hyggelige mennesker var det hvertfall.

Videre gikk turen til Maasai Mara, via Narok hvor vi plukka opp Ragnhild. Maasai Mara kan anbefales, og kan blant annet by på....

... Vakker soloppgang klokka halv 7 om morgenen. Jeg står gjerne opp så tidlig HVER dag, om dette møtte meg hver morgen! 

... Alle dyra i Afrika, noen gøye, og noen litt mindre gøye dyr. Fikk sett 4 av de 5 store, blant annet neshorn som er et av de 600 neshorna i hele Afrika - ikke mange får settneshorn - GØY!

 ... Maasai landsby med dans, blod og melkeblanding(nei takk!!!) og historier fra landsbygda.

Ferien fikk en veldig avslutning når vi fikk ta del i bryllupet til Nams og Ruth. Min kjære kontaktperson og gode venn Nams fikk endelig han sagt ja til sin kjære Ruth. Et lykkeligere par skal man leite lenge etter. Team Kenya var også endelig samla på ny, og denne gangen kledd i finstasen. Jeg liker bryllup!!

Sist, men absolutt ikke minst;

Mamma og pappa; Tusen hjertelig takk for to sine uker sammen! Jeg er utrolig takknemlig for at dere tok dere tid til å komme hele veien fra Norge for å besøke meg(og en stor takk til mamma sine hjemmelaga knekkebrød!!) En stor takk går også til Fred, sjåføren vår den uka, som har holdt ut med tre wazungu i 7 dager!