Søvn, hva er det?

At kenyanere virkelig har kondis er det ingen tvil om. Å stå opp klokka 5 en fredag morgen, gå hele dagen til klokka 7 neste morgen(!!!), for deretter å legge seg halv 12 neste kveld er kanskje enkelt for noen kenyanere, men for enkelte nordmenn(...) blir dette fort en (stor?!) utfordring. Du spør deg kanskje hva i alle dager det er de gjør med meg her nede, men jeg har lært mye disse siste dagene. Kanskje er det fordi jeg har vært våken store deler av tida og ikke hatt tid til å sove, og dermed fått med meg mye? Ikke vet jeg, men nå skal du høre mine siste dager..

Torsdag: Kagumo(hvor jeg bor) – KMTC(hvor hjerte mitt er, men jeg er egentlig nøytral, helt sant(?!)), hvor jeg var med på lovsangsøvelse og discipleshipclass og etter mange lange gode samtaler var jeg i seng til halv 12.

Fredag: Alarmen gikk på klokka 5 (!!!) om morgenen, og jeg var nå klar (mer eller mindre hvertfall) for morgen-devotion i en time, bibel-lesing i en time og deretter en varm dusj. Etter en alt for lett frokost(en kopp te og en mandazi får meg virkelig til å savne Norge), dro jeg hjem, pakka om sekken og dro til Kimathi. Til tross for litt lite søvn den natta, var jeg klar for lovsangs-kesha. Lovsangs-kesha er en forlengelse av kveldsmøte, hvor man har lovsang hele natta fram til klokka 6 om morgenen. Må innrømme at jeg flere ganger sendte et sukk til Far i himmelen om å hjelpe meg å holde meg våken. Bønnesvar ble det absolutt.

Lørdag: Fordi jeg er en av lederne, var jeg igjen for å rydde litt, og la meg klokka 7 den morgenen. Prøvde å sove, men sov i en time, for så å slumre i et par timer til. Ikke lett å sove når det er lyst ute og alle rundt deg står opp. Etter en enda lettere frokost(to kjeks og en kopp “kaffe” (“” – fordi kaffen består av mer sukker enn kaffe..) dro Ruth og jeg direkte til et ettermiddagsmøte i to timer og videre til et kveldsmøte hvor Ruth skulle tale. Klokka halv 12 den kvelden fikk jeg endelig lagt meg ned i ei seng.

Søndag: Våkna opp klokka 6 og var nå klar for en ny dag. I håp om en litt tyngre frokost, som igjen ble knust etter å bli servert nok en kopp te og en bolle med mer sukker enn mel, fortsatte dagen med morgenmøte klokka 8 før vi vendte nesene våre hjemover igjen i en alt for trang matatu(5 voksene og tre barn i baksete, hvor det egentlig bare er tre seter), og gjorde oss klare for å ta imot Ragnhild på besøk. Å ha Ragnhild her som opplever Nyeri for første gang minner meg på hvor heldig jeg er som bor på dette stedet og har disse fantastiske studentene rundt meg hver eneste dag.

Men når man snakker om søvn. I 3. mosebok 23,9 står det om må gi Gud det første kornbåndet;

“9 Herren sa til Moses: 10 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og skjærer kornet der, da skal dere gå til presten med det første kornbåndet dere har skåret. 11 Han skal svinge det for Herrens ansikt så dere kan vinne velvilje.”

Dersom man setter det å gi Gud «det første kornbåndet» inn i vår verdslige hverdag, kan det være å gi Gud de første timene av dagen din være en sammenligning. De fleste av oss har ikke store kornåkre, og dermed ikke muligheten til å gi Gud korn, men vi har mulighet til å ofre søvn for å gi noe tilbake til Gud. Å stå opp klokka 5 om morgenen og være våken i 26 timer, er ikke noe jeg anbefaler, men å stå opp klokka 5 en hverdag, bruke to timer med Gud før dagen virkelig begynner er noe jeg har lært her nede og dagen blir bedre og lettere når du setter Gud først i hverdagen.

Dagens oppfordring fra meg; Hvorfor ikke begynne med å stå opp 15 minutter før du trenger det, bruke de 15 minuttene på Gud. Etterhvert kan du begynne med 15 nye minutter, og bruke en halvtime på Gud hver morgen. Gud velsigna resten av kornbånda til israelittene, og vil velsigne dagene våre.