...så godt å være til!

Overskriften sier gjerne det meste, for jeg har det virkelig bra. Til alle jeg ikke har fått sagt god jul og godt nyttår til, som dessverre er alt for mange; God jul og godt nyttår! Min kjære kusine etterlyste livstegn fra meg, så her kommet det et blogginnlegg på mange tegn og bokstaver. Sett deg godt til rette, gjerne i en sofa eller en godstol med kaffekopp og noe å tygge i.. for dette blir et ufattelig langt innlegg. 

Bloggepausen begynte med tur til Arusha for å besøke Åsmund(Oltedal) og Lasse i noen dager. Arusha er på mange måter annerledes enn Nairobi og så mye bedre på mange områder. I motsetning til Nairobi er Arusha en liten koselig by med lave bygninger, fjell, grønne enger og fossefall. 

Kveldene gikk til spising, spilling, prating og kløing. Jeg har nikkelallergi og innbilte meg at det å drikke vann fra nikkelkran kokt i nikkelkjele skulle gå fint. Hjemme(på focus senteret) har vi rensemaskin, så nikkel har aldri vært et problem. Det hele endte med store utslett fra lår opp til hals på begge sider av kroppen. Myggstikk ble plutselig ikke så ille lengre.... Så mamma, jeg er visst ikke kvitt nikkelallergi likevel. Pole sana, Elisabeth!

Foto: Ragnhild Egeland

For ikke så lenge siden oppdaget vi Etiopisk/Eritreisk mat(se bilde over), og det er virkelig über godt! I likhet med ugali spises det med fingrene. Anbefales!!

Foto: Ragnhild Egeland

Bursdagen til Lasse ble feiret mens team Kenya(minus Ola) var på besøk og ble feiret med snickerskake, melkesjokolade og bursdagssang. 

Noen få uker før jul var vi på leir sammen med mentorne til Åsmund, Ragnhild og meg og noen ungdommer.  Vi snakket to minutter med broren til mentoren til Åsmund og fikk tilbud om å låne huset hans i jula. Han skulle vekk, så vi fikk et hus for oss selv. Ja, takk, svarte vi og dro fra Arusha til Mombasa. Etter fire dager i Arusha gikk turen nordøst, til vakre Mombasa.

Foto: Ragnhild Egeland

Afrikas tak ser slik ut;

Foto: Ragnhild Egeland

Trygt framme på Mombasa ble vi plukket opp av tuk-tuk som kjørte oss til huset. Jeg kjente det var tungt å komme til så mye rikdom etter å ha jobbet i Mathare i tre måneder. At det finnes så store forskjeller i et og samme land er virkelig urettferdig. Huset vi fikk låne hadde stor flatskjerm med hjemmekinoanlegg i stua, bad i hvert soverom og de gir hunden ris og fisk til måltidene. Sukk...

Foto: Ola hellenes

Dagene på Mombasa gikk til svetting, tre timer på stranda(hvor vi ble solbrente alle seks!), kiting, vindsurfing og mye god mat. Åsmund Oltedal er en dyktig vindsurfer og fikk i oppgave å lære meg hvordan det skal gjøres. Da jeg endelig fikk det til gikk jeg på en smell.. Du kan sikkert se det for deg; "Åsmund, Åsmund, se på meg! Jeg får til å svinge! Se så flink jeg er! Se...!" DUNK... Med masta godt plantet på nesa, saltvann i munn og to forvirra øyne, kavet jeg meg opp på brettet igjen, prøvde på nytt, men fant fort ut at nesa blødde og jeg måtte opp på land. 

På land ble jeg møtt av ivrige kenyanere, som tydeligvis hadde fått med seg situasjonen, og lurte på hvordan det gikk med nesa mi. Det var temmelig ubehagelig å stå i bikini med blodig nese med ti kenyanere rundt meg som ville ta og se på.. I skrivende stund er det fremdeles vondt i nesa, men nå ler jeg bare av det. Bønnesvar ble det hvertfall, for nesa ble ikke hoven morgenen etterpå. Fryd og glede! 

Foto: Ragnhild Egeland

 Mmm! Fersk kokosnøtt på stranda, kan juleferie bli bedre?

Foto: Ragnhild Egeland 

Lillejulaften gikk ferden videre til Sammy og Joyce. Etter 13 TIMER var vi endelig framme og kunne senke skuldrene og la julestemninga komme.

Julaften begynte med en herlig frokost med nystekte rundstykker. Etter julehandling og gulvlegging satte vi på "tre nøtter til askepott" og gleden var stor da prisen også i år valgte riktig jente. Dagen fortsatte med pepperkakelaging med nyhakket pepper(knuste med stein..). Bare fordi det var julaften, kledde vi oss opp i finkjole, høyhelte sko og tok på sminke mens vi styrte på på kjøkkenet. Boller og riskrem stod på menyen mens vi avsluttet kvelden med med tårer og "the notebook".

Foto: Ragnhild Egeland

Foto: Ragnhild Egeland

 

Heldigvis for oss har Ragnhild og jeg to forskjellige tradisjoner på julesokk. Ragnhild har julesokktradisjon på julaften, mens jeg har første juledag. Godteri to dager!! 

Commission stod for tur, og 27. desember dro vi til Nakuru sammen med Focus staben. Commission er en stor konferanse som samler rundt 3000 deltakere fra store deler av Afrika hvert tredje år. I år har vi fått gleden av å være med å hjelpe med boksalg, sceneoppsett og registrering. Commission gikk slag i slag med opplegg fra 6 om morgenen til 11 på kvelden. Vi var med fra 8 om morgenen til 2 på natta(med focus-styremøte-ish). 

Foto: Ola Hellenes

Gleden var stor da jeg endelig fikk møte Maria(jobber med Focus Uganda) igjen.

Ferien ble avsluttet med infield(safari og løve er oppskrytt!!) sammen med de andre norske hald elevene i Afrika, og etter nesten en måned kom vi hjem igjen til Kasarani og her ventet en haug med julepost; Tusen takk for leverpostein, marsipan og julebrev! Jeg setter utrolig stor pris på det!

Foto: Ola Hellenes

I morgen drar vi hver for oss, jeg til Nyeri.. Ønsk meg gjerne lykke til!