Vakre, vakre Nyeri

Lunsj utsikt fra kontoret!!!!

I skrivende stund sitter jeg under en bananpalme for å finne litt skygge i denne steikende sola. Her er det 26-ish grader og nesten ikke en sky på himmelen. Jeg er omringet av bananpalmer og små maisåkre på alle sider og har det som plommen i egget, som i dette tilfellet er Elisabeth i maisåkeren. På torsdag reiste jeg sammen med Ruth til idylliske Nyeri hvor jeg skal tilbringe mine neste tre måneder. Det er både trist, skummelt, utfordrende og spennende på en gang. Skal jeg være helt ærlig ble øyene våte da vi reiste fra Focus senteret. Det var trist å reise fra alle som jobber der, og også teamet. Etter å ha vært sammen med Ragnhild, Ola og Åsmund siden oktober, er det skummelt å nå være aleine nordmann på et helt nytt sted. Heldigvis har jeg Ruth hos meg og vi har hverandre. Ruth er STEM arbeider i Mount Kenya regionen(Mount Kenya er like ved, og når jeg er på kontoret kan jeg sitte å spise lunsj på taket mens jeg nyter den vakre utsikten) og sammen skal vi jobbe med studenter på universitetene og høyskolene som ligger rundt Nyeri.

Jeg har nå flyttet til et vakkert sted rett utenfor Nyeri sentrum, nærmere sagt Kagumo. Her bor jeg inne på en høyskole for lærere. Har har jeg fått låne et rom hos en av lærerne her som har to herlige døtre som er ivrige etter å lære meg swahili. Yngstemann heter Carol og snakker ikke engelsk i det hele tatt og ler som regel av swahilien min når jeg prøver å knote fram en setning eller to når jeg ser henne. Ruth bor i gjestehuset/rommet ti meter unna, og her er jeg store deler av dagen når vi er hjemme. Her lager i mat sammen og prater til alt for seint på kveldene.

I dag er det mandag, noe som betyr fridag for alle som jobber med Focus. Etter en lang helg med besøk på ulike universiteter, kjente jeg det var godt å kunne sove litt lengre og kunne slappe av en dag. Dagen har gått til spising, klesvask, annen vasking og brevskriving. Deilig å kunne starte en ny uke med reint hus/rom og reine klær.

Ruth i gang med mandagsvasken

Uka som ligger foran meg kommer til å gå i ett. Universitetsbesøk, bibelgrupper, og devotion kommer til å ta store deler av dagene, og jeg håper jeg kan bidra med noe. På fredag fikk jeg spørsmålet; har du lest hele bibelen? Og jeg måtte ærlig si at jeg ikke hadde det. Mannen som spurte var sjokkert og jeg tror han ble litt skeptisk til at jeg som ikke har lest hele bibelen kunne jobbe med Focus Kenya. Jeg er 19 år, og når jeg jobber på universiteter med studenter som er 23/24 år, må jeg innrømme at jeg føler meg litt dum noen ganger. Men jeg er her for å lære, og det gjør jeg hele tida. Så lenge Kenyanere ikke spør hvor gammel jeg er, trenger jeg ikke si det til de heller. De skal få lov å tro at jeg er 23 år jeg også, ikke at jeg ser ut som en 23åring, men men.. Som mamma sier, jeg får gjøre så godt jeg kan, så kan ingen forlange noe mer :) 

Her er huset Ruth bor i. Dette er halve rommet. Det er utfordrende med bare en gassplate og ingen tilgang til kjøleskap, men jeg lærer. Heldigvis er rommet alltid kaldt, så brunosten klarer seg heldigvis fint i et hjørne av rommet. 

De første dagene har vært gode, men også vanskelige. Det er tungt å komme alene til et helt nytt sted, hvor ingen kjenner meg og jeg kjenner ingen. Jeg blir sett på som en mzungu igjen. Hjemme i Kasarani kjente matatufolka meg igjen, Matharebarna kjente meg igjen og jeg hadde en trygghet i Focus familien og teamet. Hjemlengselen begynner å sige inn, og jeg tror kultursjokket vil komme sterkt de neste dagene.. Heldigvis har jeg Mum som har tatt godt i mot meg som en datter og Ruth som er en sterk team venninne. Jeg har troa på at Gud kommer til å jobbe med meg og gjennom meg i disse tre månedene, og selv om det er tungt vet jeg at Han er ved min side. Det er trygghet det!!