Sider

tirsdag 31. januar 2012

Livet på landsbygda


Har tidligere nevnt at jeg ikke er ei særlig byjente, så det å flytte fra storbyen Nairobi til vakre, idylliske Nyeri passer meg midt i blinken. Til tross for at kenyanere i Nyeri er kremen av Afrika når det gjelder tida her, er resten bare positivt. Et liv utenfor byen kan blant annet by på.. 

... Strømbrudd: Rett som det er går strømmen i Nyeri Da legger Ruth og jeg vekk alt vi holder på med, glemmer alt vi skulle og burde gjort, tenner telys og setter oss til rette. Med telys på bordet, sjokoladen likeved og te som koker på gassen, sitter vi å virkelig koser oss i timesvis. Kvalitetstid!


... Bruk av flamme: Forrige uke gikk gassen vår tom, og det tok oss noen dager før vi fikk fylt på. Da brukte vi gamlemetoden med ved og flamme. Noen dager gjør vi det for kosen sin del også. Ganske koselig å koke te på denne måten.




... Billig frukt: Nærmeste nabo er en snill mann som har en liten åker med sukuma og tomater. Her har vi lov til å ta så mye vi vil. Ellers blir det dyrka frukt i alle slags farger og fasonger, og siden mesteparten blir dyrka i Nyeri, er det billig! Mangoen i Nyeri er halvparten så billig som i Nairobi, og utvalget er mye bedre. Fryd og glæde! I tillegg har vi frukt i hagen vår også, og det meste er straks modent. Mais og pasjonsfrukt rett fra hagen er ikke feil!

... Hagearbeid: Huset jeg bor i har et småbruk, og må selvfølgelig vedlike holdes. Jeg hjelper mor så ofte jeg kan og koser meg når jeg får bruke hendene og grave i jorda.



... Pikipiki: Når vi reiser til de ulike universitetene vi jobber med er letteste framkomstmiddelet pikipiki, motorsykkel. Gleden er alltid like stor når jeg kan slå ut håret, sette meg bak sjåføren og nyte vinden. Bortsett fra pikipiki er lastebil selvfølgelig et bra alternativ.


... Sjamtroll: Like ved Kagumo, hvor jeg bor, er det en barneskole med noen søte små. Dersom jeg er hjemme og skal på en kort handletur for å kjøpe frukt eller melk møter jeg som regel på noen av disse. De er alltid like glade for å se en mzungu. Første gang de så meg var det konkurranse om hvem som turde å holde hånda mi lengst. Ellers begynner de fleste i Nyeri sentrum å bli vant til meg, og vet nå hva jeg heter og hvor jeg bor. Selv om de fleste har vendt seg til meg, er det likevel noen som tar fram kameraet og begynner å filme og ta bilder av meg. Må innrømme at jeg følte meg litt som et dyr på et sirkus der jeg stod å presenterte meg, med de venner seg sikkert til meg de også.



... Vakker natur: Naturen på landsbygda er vakker, og 15 minutter fra Kagumo renner det ei lita elv som ender i en stor foss omringet av paler i alle varianter.


... Idyllisk utedo: Kan en utedo være koselig? Sier du kanskje.. Men se hvor idyllisk den ligger til? Det frister ofte å ha døra åpen, så jeg kan nyte utsikten av maispalmer, men innbiller meg at naboen hadde blitt blenda, så jeg skal spare han for det.


6 kommentarer:

  1. Begynner å bli bedre for deg, skjønner jeg :) Godtgodt! Du er flink til å blogge, pike. Forsett med det, slik at nervøse og bekymret nerver får roet seg litt. Stå på, snuppa :) Du er til en velsignelse for menneskene der!

    - Miri

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, alt er mye bedre. Var litt tungt den første uka, men nå er alt mye bedre. Hehe, jeg prøver å blogge en gang i uka!

      Glad i deg, kjære!

      Slett
  2. Mais må være noe for deg. Takk for fine blogger!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mais er virkelig noe for meg! Gleder meg til dere kan få mais rett fra hagen :)

      Slett
  3. Gøy, gøy med ny blogg:) Gleder meg virkelig til å komme ned til alle luktene, smakene, inntrykkene - alt, og ikke minst til å treffe deg igjen:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh! Jeg gleder meg til å vise dere rundt :)

      Slett