Romantikk og peanøtter

Foto: Ragnhild Egeland

I skrivende stund har jeg nettopp lagt fra meg ei bok og en pose peanøtter. Dere som kjenner meg vet at jeg (hverfall før 3. klasse) egentlig ikke leser så mye og at jeg ikke tåler peanøtter. Men.. Nytt land, noe muligheter, nye nøtter. Foreløpig ser det ut til at jeg tåler kenyanske nøtter(lykke!!), og det blir fort et mellommåltid med peanøtter med tanke på at kenyanere bare spiser tre måltider om dagen. Boka jeg leser heter «the holiday», er skrevet av Erica James og er virkelig romantisk. Som den håpløse romantikeren jeg er, sitter jeg og storkoser meg med romantikk på andres vegne, og drømmer om den dagen min kjære skal ta meg med ut på seilbåttur. Selv om store deler av boka er klisje, fikk den meg likevel så interessert at både beina og hodebunnen ble solbrent i helga(ja, mamma, jeg smører meg godt).

I helga dro team Kenya til Sammy og Joyce, mentorene til Ragnhild og meg. Joyce er ei av de mest kjærlige menneskene jeg har møtt, og har blitt reserve mamma for Ragnhild og meg her nede. Når vi er på besøk er det ikke snakk om at vi er på besøk, men vi er hjemme. Vi har fått vårt eget rom som alltid står oppredd i tilfelle vi reiser hjem en dag, og søte små meldinger som begynner med «mine kjære barn» popper inn på telefonene våre inni mellom. I 2007 var Sammy i Norge, og det er godt å ha en å snakke med som kjenner kulturen vi kommer fra. Denne helga var Sammy og Joyce vekkreist for helga, men lot oss låne leiligheten likevel. Etter en lang og intim matatutur til Karen(bydel på andre siden av Nairobi, hvor de bor), ble det, til tiltross for gulost som kostet oss 1500 KS(!!!), god stemning med tacolaging med strømbrudd og telys og spill.

Foto: Ragnhild Egeland

Men når man snakker om romantiske seilturer, telys og god stemning. Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange kenyanere som har spurt meg om når jeg skal gifte meg. Og når jeg svarer: «jeg vet ikke», og spør samme spørsmål tilbake, vet de nøyaktig(mer eller mindre) når de skal gifte seg. Ei venninne har visst siden hun var 13 år at hun skulle gifte seg 14. april 2012, men fikk ikke kjæreste før hun var 23 år. Nå er vi invitert i bryllupet hennes den 14. april 2012. Andre kenyanere, som heller ikke har kjæreste, vet at de skal gifte seg om tre år. Når jeg etterpå spør om hvordan de kan være så sikker, svarer de alt fra at Gud har sagt det til de, til at det passer godt inn i fremtidsplanene. Fascinerende, men også veldig skremmende. Kjærlighet er virkelig fascinerende.