Se for deg en rolig og avslappende søndagsmorgen. Du våkner opp uthvilt, står opp og kler på deg skjørt og gjør deg klar for å dra til kirka. Neste stopp er kjøkkenet hvor det lukter god frokost, i dag er det guttas tur til å lage den. Du kjenner lukten av egg og fruktsalat, og selv om du er fryktelig lei fruktsalat er det likevel sjarm når gutta har laget den. Jeg for min del blir fort matlei, og satt derfor veldig stor pris på at Åsmund hadde kokt egg og satt fram brød. Du rekker akkurat å lese litt i bibelen og takke Gud for dagen før det bærer av sted til kirka. Du ankommer kirka, blir ønsket velkommen av biskop og andre hyggelige mennesker og setter deg ned. Etter å ha presentert deg og brifet med det lille swahilien du kan, begynner lovsangen. Et keyboard med rytmer og med sangere som hverken synger i samme rytme eller dur som keyboardet. Fra sidemannen kommer det; «søren, jeg glemte ørepropper i dag også».
Gudstjenesten fortsetter, og selv om biskop gjentar gang på gang «for å spare tid...» tar du deg selv i å se på klokka alt for ofte. Tale etter tale begynner. Det er varmt, og selv om du sitter i tynn genser og skjørt, kjenner du svetten renne fra topp til tå og med ei rompe som er klam som bare det. Slik sitter du. Ikke i en time, ikke i to, men i seks timer og 30 minutter. Fra halv 10 til klokken 4 satt vi i en svett, klam og overfylt kirke. Det hører med til historien at det var innstiftelse av nye pastorer, men det tok virkelig av med bønn, lovsang og taler. Og når kenyanere ber, er det ikke snakk om ett minutt stille bønn, men gjerne en halvtime med kraftig bønn og med et og annet «halleluja» innimellom alle «amen» og «pris Gud». Heldigvis for oss ble vi hentet klokken fire, for det varte minst en halvtime til. Hjelpes!
Etter å ha vært i Kenya i en måned(en måned i går, som ble feiret med fløtekarameller og chai) har jeg lært og opplevd så utrolig mye og lista er lang.
Jeg har blant annet...
... lært hvordan man krysser alt fra små gater til store motorveier
... lært å lage chapati, som er en blanding mellom potet- og pannekake.
 |
| Hele teamet i sving med matlaging Foto: Djenga |
 |
| Foto: Åsmund Skomedal |
... blitt avhengig av chai, kenyansk te.
... funnet ut at jeg ikke tåler soyakjøtt? Magen min ville hvertfall ha det opp igjen.
... lært at det å kaste opp på kenyanske doer, som ikke alltid spyler ned, fort blir en utfordring.
... lært at man også må spraye fingrene med myggspray, ellers hovner man opp
 |
| Foto: Ragnhild Egeland |
... møtt mentorene mine
... begynt å lære meg kenyansk dans
... feiret bursdagen til Nams, men gikk glipp av å dusje han(som en kenyansk tradisjon når noen har bursdag)
... fått gnagsår på fem av ti fingre på grunn av klesvask for hånd
... vært på safari, men fikk ikke sett hannløva
... blitt avhengig av nesespray hver kveld, og merket at jeg fikk småpanikk da den var tom. Heldigvis for meg hadde de nesedråper på lokalklinikken. Så nå ligger meg opp ned hver kveld før jeg legger meg, mens Ragnhild drypper to dråper i hvert nesebor
... deltatt på bønnedag for 8.klasse, som har eksamen denne uka
 |
| Lucy, ei god venninne fra Mathare Foto: Ragnhild Egeland |
... spilt volleyball, og fått kommentarer som: "Stå på Pendo, ær Gud med det han har skapt deg til"
... tilbrakt en dag på kenyansk sykehus med Ragnhild, på grunn av leddgikta hennes, og funnet ut at det kenyanske helsesystemet virkelig er effektivt.
... lært at det kreves utrolig mye tålmodighet for å få flettet håret sitt på afrikans vis. Nesten fem timer!
 |
| Foto: Magdalena |
Utrolig koselig å lese bloggen din Elisabeth :-)
SvarSlettKos deg masse videre - unner deg alle gode opplevelser!
(ps. savner deg!)
Så søte dere er med rastafletter, virkelig kledelig! Gøy, gøy med Afrika!
SvarSlettMykje interessant lesestoff!
SvarSlett