I går inviterte Ruth og jeg fem venner
til grøtfest i håp om at vi ville finne melk i sentrum. Gleden var
stor da vi kunne bekrefte at det ble grøt til kvelds, men det ble et
stort sjokk da vi så at prisen hadde økt fra 30 shilling til 45
shilling på kort tid. Tørka har virkelig begynt å bli krise for
mange. 45 shilling er tre kroner, og for en vanlig nordmann er ikke
dette mye. Grøtfest ble det hvertfall. Gode venner fra Kagumo, hvor jeg bor, kom på besøk og fikk smake risengrynsgrøt for første gang. Etter mye latter, litt tårer(fordi jeg snart skal reise fra de), og enda mer latter når de sier "La oss faste, og be om at Pendo ikke må dra tilbake". Jeg liker disse menneskene!
Grøtfest med gode venner |
Å ikke ha melk er ikke krise for meg.
Det å betale tre kroner for en liter melk er heller ikke et stort
problem, men får bønder som er avhengig av å få solgt melka si
for å kunne kjøpe mat og betale skolepenger er avhengig av at kyra
kan få mat slik at da(dyra, ikke bonden..) kan produsere melk og bli
solgt. Tørke gjør dette vanskelig. Tørke gjør at kyra ikke får
mat og dermed ikke produserer så mye melk som de gjør når du har
tilgang på mye mat. Når prisen i tillegg er så høy(høy for mange
kenyanere..), er det kenyanere som ikke kjøper melk og den lille
melka som er her blir ikke kjøpt fordi den er for dyr. Vond
sirkel...
Nordmenn er virkelig heldige på mange områder, og jeg håper og ber om at de ikke tar melka forgitt.. Det å ha muligheten til å kjøpe en kartong med melk, sette den i kjøleskapet og etterhvert drikke et glass med kald melk.
Å, skatt! Du skal få melk og grøt når du kommer hjem. Heldigvis er det ikke så lenge til:)
SvarSlett